En vinternatt i nitten-sju-og-førti
så jeg første gang dagens lys
etter at ei jordmor på 70
hadde sendt oss avgårde med et fnys
De må'kke komme her og komme her
De må'kke komme her og komme her
Det er vi som vet når terminen Deres er,
så De må'kke komme her og komme her
D'er vi som sykler Tronheim-Oslo
D'er vi som sykler midt i veien her
Du får heller kjøre rundt om Bergen
og ikke komme her og komme her!
De må'kke komme her og komme her
De må'kke komme her og komme her
D'er vi som faktisk eier denna veien her,
så du må'kke komme her og komme her
D'er jeg som står i døra her på kroa
D'er jeg som er sjefen her
Du slepper ikke inn med de skoa,
samma hvem du sier at du er.
Du må'kke komme her og komme her
Du må'kke komme her og komme her
Det er jeg som faktisk eier denne døra her,
så du må'kke komme her og komme her
D'er jeg som er kokken her på stedet.
D'er jeg som lager maten her
Sjukebil' har vært her allerede,
så du må'kke komme her og være sær.
Du må'kke komme her og komme her
Du må'kke komme her og komme her
selv om fisken din er kald og biffen er som lær.
Du må'kke komme her og komme her.
Og når jeg engang skal til St. Peter
og jeg står der og banker på,
og sier til St. Peter hva jeg heter,
er jeg sikker på han svarer meg som så:
Du må'kke komme her og komme her
Du må'kke komme her og komme her
D'er jeg som faktisk eier denna Perleporten her,
så, du må'kke komme her og komme her.
