N� st�r eg her og vakle �ve avgrunnen igjen
kaos smile te meg som om eg va ein gammal venn.
Eg har g�tt meg sj�l te blods - eg e hudlaus og naken
om det bare va et mareritt, men eg e lys vaken.
Aleina, aleina igjen.
Eg sprang te "psykofolket" dei sa at "det er bare, bare..."
og menigheten sang "ingen e s� trygg for fare".
Min venn kunstnaren grein, for han va sj�l s� misforst�tt
og menigmannen sa; "det vil n� helst g� godt".
Aleina, aleina igjen.
N�ken ropte sunnhet - andre va'kje inne
dei hadde skifta image og sl oppe te der sola skinne.
Alle hadde hover, men n�ken mangla f�ter dei fauk omkring med vinden og skreiv ut "ikkje in nok" - b�ter.
Aleina, aleina igjen.
S� gjekk eg te meg sj�l eg hadde kappa og linjal
eg sto og preika fine ord om avmakt og moral.
S� de va'kje m�kje hjelp � f� i selskap med meg sj�l
- kom legestand og svirebr�dre - gi med dop og �l!
